Alle mennesker er i utgangspunktet bærere av eksistensiell angst. Mange mennesker i dagens verden vet ikke en gang at de bærer på eksistensiell angst, men den er der likefullt, enten de er den bevisst eller ikke. Angsten sperrer for innsynet til nuet og det guddommelige Selvet. Vi flykter fra nuet fordi vi flykter fra angsten som vi bærer i oss. Så lenge vi lever slik, er det i all hovedsak angsten som dikterer vår virkelighetsopplevelse, våre valg og våre handlinger.

Virkeligheten er alltid i nuet, og intet annet sted. Når vi flykter fra angsten og nuet, flykter vi med andre ord fra virkeligheten, og derfor blir vi i sjelelig forstand sovende. I denne tilstanden tror menneskene at det angsten forteller dem er lik sannhet.

Det overordnede målet for ethvert menneske er å ikke lenger la seg styre av eksistensiell angst. Når vi kommer dit at vi begynner å gjennomskue at angsten ikke forteller oss sannheten om livet, begynner en ny livsfase som handler om å gjennomleve angsten. Da gjelder det å gå innover, på tvers av angsten, ved å søke inn i det umiddelbare nuet. Meditasjon og søken etter indre stillhet er viktige hjelpemidler i denne prosessen. Denne veien er krevende å gå, men den leder til sjelelig frihet. Alle skal før eller siden gå denne veien.