Alle veier ut i det ytre – inkludert alle forsøk på å realisere personlige drømmer – er i virkeligheten ikke noe annet enn omveier på veien innover, inn i vårt eget indre. Livet må gjennomleves slik det er, fra øyeblikk til øyeblikk, men livets endelige formål er å trekke oss innover, inn i oss selv.

Det er ethvert menneskes bestemmelse til syvende og sist å skulle gå innover, og derfor bli mindre og mindre på personlige, ytre og drømmende premisser. Det personlige – som strekker seg ut i tid og rom – skal vekk. Sjelen og det guddommelige – som er umiddelbart her og nå – skal frem. Av alt vi foretar oss gjennom livets løp, er tilstedeværelse, meditasjon og indre stillhet det mest verdifulle. Det er dette som bringer oss inn i nuet og dermed i kontakt med virkeligheten.

På ytre og personlige premisser er vi i grunnleggende forstand sårbare og forgjengelige. Det er derfor umulig å oppnå ekte trygghet og frihet på personlige premisser. Den eneste veien til frihet er innover – til vi trenger gjennom alle de personlige og forgjengelige lagene av oss selv og finner det som er evig, tidløst og udødelig.