Vi mennesker gjør oss selv vondt når vi formørker livene våre ved å være fordømmende både overfor oss selv og andre. Gud elsker oss betingelsesløst uansett hva vi gjør. Guds natur er betingelsesløs kjærlighet. Når vi setter grenser for hvor og i hvilken grad lyset og kjærligheten skal få strømme, blokkerer vi selve livskraften – som er ett med Gud – fra å kunne strømme fritt. Gud elsker oss uansett, men vi bremser vår egen utvikling når vi setter grenser for Guds kjærlighet. Det er vår bestemmelse å skulle elske alt og alle, inkludert oss selv, like grenseløst og betingelsesløst som Gud gjør. Da vil vi innse sannheten, som er at vi i dypet av oss selv er Gud – at vår virkelige identitet, bakenfor de forgjengelige og personlige delene av oss, er Gud og intet annet. Da vil Gud strømme uhindret gjennom oss og gjennomsyre hele vårt vesen. Da opplever vi i levende live sannheten som er at alt og alle, inkludert oss selv, er ett med Gud.
● OM BLOGGEN

Denne bloggen handler om sjelelig oppvåkning – om å gå veien fra sjelelig søvn, når vi lever i våre personlige drømmeverdener, til å bryte ut av drømmene og komme i kontakt med den faktiske virkeligheten.
Drømmene og forestillingene våre – som alltid er knyttet til fortid og fremtid – utgjør den personlige identiteten vår, slik den er bygget opp gjennom livets løp.
Bakenfor det personlige, som eksisterer i tid og rom, finnes det en tidløs dimensjon av ren bevissthet som alltid er til stede i det umiddelbare øyeblikket, her og nå, og som gjennomsyrer hele vårt vesen innenfra.
Det er ethvert menneskes bestemmelse, til syvende og sist, å skulle bryte ut av det personlige, forgjengelige og begrensede, og finne tilbake til det sanne Selvet, som er evig og tidløst, bakenfor tid og rom.