Som følge av at vi har identifisert oss med kroppene våre, som er forgjengelige av natur, er vi alle i utgangspunktet bærere av eksistensiell angst. Denne angsten synliggjør seg i form av kroppens overlevelsesinstinkt. I virkeligheten er vi ren bevissthet, som er evig og grenseløs av natur, men fordi vi har identifisert oss med forgjengelige former, har vi glemt vår sanne natur.
Den eksistensielle angsten, som ligger i sementerte lag inni oss, skygger for kilden i vårt eget indre og skaper vrangforestillingen om at friheten er utenfor oss, og ikke i oss. I våre forsøk på å finne frihet, søker vi derfor utover, og ikke innover. Denne jakten på frihet innebærer i realiteten at vi flykter vekk fra oss selv. Så lenge vi lever slik, er vi i sjelelig forstand drømmende og sovende. Veien til frihet går innover, gjennom våre indre angstbarrierer til alle personlige begrensninger løses opp. Den ekte friheten har sitt utspring i kjernen av oss selv. Bakenfor alle personlige begrensninger er grenseløs frihet og glede vår sanne natur.
