Alle mennesker må på ett eller annet tidspunkt legge av seg det de måtte ha av vrangforestillinger om at livet handler om å lykkes på personlige og fysiske premisser. Alt som skjer, inkludert alderdom og sykdom, og alt dette medfører av fysisk og kroppslig svekkelse, er riktig fordi det handler om sjelelig læring. Sjelelig læring handler om å realisere sjelelig frihet. Sperrene og begrensningene som hindrer oss i å oppleve sjelelig frihet, er i oss selv, i vårt eget følelsesliv. Livet setter oss under press når det er nødvendig for å lede oss gjennom våre indre begrensninger, slik at de ved gjennomlevelse kan løses opp. Dette er en krevende prosess å gå igjennom, men det er ikke noe mindre riktig av den grunn. For å realisere den indre og sjelelige friheten som vi alle er skjebnebestemt å skulle finne, er det ingen vei utenom. Vi må gjennom vårt eget iboende mørke. Dette er veien til lys og frihet. Lyset og friheten er i oss selv, som den evige og tidløse kilden som vi i virkeligheten er, og som alt springer ut av. Hvert eneste øyeblikk med gjennomlevelse er verdifullt i seg selv. Det er selve gjennomlevelsen i øyeblikket her og nå som leder i mål. Målet er i kjernen av oss selv. Når vi kommer dit, realiserer vi livets sanne natur, som er grenseløst lys og grenseløs glede og frihet. Å kjenne seg selv i sjelelig forstand, er ensbetydende med å oppleve seg selv som grenseløst lys, som er uten motstykke og omfavner alt i fullkommen og betingelsesløs kjærlighet. Dette er derfor også nøkkelen til grenseløs glede og frihet. Denne gleden og friheten er vår sanne natur, hvis bestemmelse er å komme frem i dagen, i takt med at alt av følelsesmessig mørke og følelsesmessige begrensninger løses opp. Alt er alltid riktig, akkurat slik det er, i det umiddelbare øyeblikket her og nå. Å overgi seg til det umiddelbare øyeblikket, er ensbetydende med å overgi seg til Gud, som er vårt sanne Selv.